Skjebnevalget

Hun sitter i stolen foran meg, og ber meg tenke igjennom hva jeg sier. Ber meg om å ikke si det jeg skal si. Ber meg om å ikke si det jeg vil angre på at er sagt. Som ikke kan trekkes tilbake. Jeg er irritert. Sår. Forbannet. Mitt hode er varmt.
Så jeg sier det jeg skal si, og hun ser meg inn i øynene. – Eskil, du har ødelagt alt sammen.
Hun reiser seg, plukker bilnøklene, og går. Ut av mitt liv.

Ett og et halv år senere er jeg på knærne i min egen ulykke. Jeg erkjenner mine feil, angrer mine ord, og ønsker å ta tilbake det som vi en gang hadde. Uten hell. Kjærligheten er borte.

Valget i dag er det globale tilsvaret på mitt, og svært mange andre sitt, lille kjærlighetsdrama. Stemmeseddelen jeg putter i urnen i morgen er ordene jeg skulle sagt den sommerkvelden i Rio. Det er valget jeg skulle tatt, og som kunne forandret så mye. Men vår stemme i morgen avgjør ikke bare hvorvidt vi vil stå i knefall i egen ulykke, men menneskehetens ulykke.

Store ord? Pompøst? Mulig.
Sant? Helt klart.

I desember møtes verdens maktelite for å avgjøre klodens framtid under klimatoppmøtet i København. Våre valgte politikere skal stake ut kursen for hvordan vi redder stumpene av vår egen planet. Moder jord tynges av utslipp, som for første gang i menneskehetens historie kan ta knekken på henne. Vi har allerede skapt irreversible problemer, som i årene som kommer vil måtte tvinge fram enorme forandringer i måten vi lever på.

11 av de 12 siste årene er varmere enn noen av de foregående 150 årene. Temperaturøkningen de siste 50 årene er dobbelt så stor som de siste 100 årene. Golfstrømmen vil svekkes med 25 % de neste 100 årene, og havet har steget 17 cm i det 20. århundret. Hvis vi ikke kutter drastisk i klimagassutslippene vil gjennomsnittstemperaturen på jorden øke med 1,1 til 6,4 grader før 2100. Alle tallene er fra FN’s klimarapport i 2007. På de siste to årene har situasjonen forverret seg dramatisk. Alt tyder på at vi står foran en eksponensiell utvikling, med konsekvenser som vil være umulig å gjennopprette selv om vi kutter ALT av utslipp i dag.

Min lille Rio-fiasko betyr så lite i en slik sammenheng. Vi sørger, lærer og beveger oss videre. Når millioner mennesker må flykte, arter dør ut, folk dør ut og landområder blir lagt under vann eller tørrlagt, er det ikke mulig å sørge, lære og gå videre. Da er det ingenting å gå videre til.

Stortingsvalget i dag handler ikke om mulige skatte- og avgiftskutt, bortfall av bomringer, strengere asylpolitikk eller privatisering av tjenester. Det handler ikke engang om heldagsskole, eldresatsing eller sikring av arbeidsplasser.

Det handler om hvem vi sender til København i desember, og hvor tøffe våre politikere tørr å være i å utfordre verden på å ta ansvar.

Hvor tungt det enn er å svelge for progressive miljøforkjempere i dette landet, så har den sittende regjering høstet internasjonal anerkjennelse for sitt miljøengasjement. Vi er misfornøyde med at det ikke gjøres mer, javel, men det gjøres noe, og i internasjonal målestokk er vi radikale og kjempende.
En borgerlig regjering som uansett må lene seg mot FrP vil kunne rasere hele miljøkampen. Vi har ikke råd til å sende politikere som er skeptiske til hele miljøutfordringen til København.
For mye står på spill. Våre egne liv, våre barns liv og vårt dyre- og planteliv.

Det er ikke spøk denne gangen. Det er ikke kjærlighet mellom kun to mennesker. Det er kjærlighet mellom alle mennesker.

I dag stemmer vi for å sende en rødgrønn regjering til Danmark i desember.