Tilbake i Byron bay

Jeg er tilbake i Byron Bay. Et halvt døgn nord for Sydney. Jeg har vært her en halv uke nå.

Jeg er i byen fordi den på et eller annet mystisk vis pirrer meg. Og uante mengder backpackere. Jeg bor på Backpackers Inn, et sentralt beliggende hostel med femmannsrom, stort felleskjøkken og svømmebasseng. Vi er sikkert rundt 50-60 backere i alderen 17-30, røfflig anslått. Det blir en del festing av slikt.
Påskehelgen har vært hektisk. En stor internasjonal Blues & Rootfestival har pågått de siste fem dagene, og musikkelskere fra hele landet, og andre land har kommet hit for å oppleve festivalen. Norske J.T.Lauritsen & The Buckshot Hunters har gjestet scenen, og i går var Bob Dylan overraskelsen på avslutningsdagen.

Jeg hadde ikke råd til billetter, så jeg flashet mitt internasjonale pressekort, som vel kan oppfattes som misbruk, men resultatet var at jeg fikk eskorte rundt på hele området, og fikk bilder til reportasjen jeg lager i Byron Bay. Noen konserter fikk jeg riktignok ikke med meg…

Imorgen reiser jeg på dagstur til Nimbin, litt lenger inn i landet. Nimbin er kjent for én ting: Billig dop. De aller fleste som reiser til Nimbin, gjør det for å kjøpe dop. Jeg reiser dit for å filme. Det er underlig, men ikke overraskende, hvor omfattende bruk av narkotika er her nede. Jeg sitter i en av de mest liberale byene i landet, hvor du kan spørre en hvilken som helst forbipasserende om å få kjøpe hasj. Alle i rommet mitt røyker hasj hver dag, og jeg kjenner eimen på hotellet til alle døgnets tider. Dette er ikke et sted for fintfølende, og jeg oppfatter meg som nokså liberal.

Det er allikevel trist å se svært oppegående mennesker røyke så mye. Det første de tenker på når de står opp er å få rulla seg en joint, og det er det siste de gjør før de legger seg. Mens jeg sitter å skriver dette, er en av hotellets gjester på besøk i rommet og ruller seg en joint. Det er like naturlig som å koke en kopp kaffe. Jeg skal ikke spekulere i farene ved å røyke hasj. Jeg kan bare observere menneskene rundt meg. De aller fleste er intelligente, oppegående ungdom som har det moro en liten periode av livet. Noen begynner imidlertid å bli litt vel sløve. De snakker saktere, usammenhengende og har sløve blikk hele tiden. Og de blir flere og flere. Jeg tror til og med noen av dem var fast bestemt på at de hadde kontroll over forbruket sitt på et visst punkt…

Jeg tester alltid slike dommedagsprofetier opp mot kontrapåstander. “68-erne røyket hasj de også, men det ble da folk av dem.” Men her i Australia har antallet ungdom som røyker hasj jevnlig, fordoblet seg i løpet av de siste ti årene. Foreldregenerasjonen har alltid hatt et troverdighetsproblem når de skulle oppdra ungdomsgenerasjonen til å ikke bruke dop. Derfor har oppdragelsen uteblitt, og myndighetenes svar er tåpelig skremselspropaganda som få kjøper.
Mine romkamerater vil ha like store problemer med å fortelle sine barn at det er best å ligge unna.

Jeg blir enda noen dager i Byron. Været her er utolig skiftende, fra styrtregn til skyfritt på ti minutter. Men det er hele tiden varmt og shortsen er på på dagtid. Jeg kommer til å jobbe meg oppover kysten mot Brisbane og besøker Fraser Island, et vakkert paradis skal det visstnok være… Det er fortsatt tidlig å snakke om retur, ettersom jeg bare er litt over halveis i oppholdet, men sent fredag den 19. april er jeg hjemme igjen, for de som lurte på det.

mvh Eskil
Backpackers Inn, Byron bay, 02.04.2002


Posted

in

by

Tags:

Comments

Leave a Reply