Reisebrev fra Sydney

Australias største by. Pulserende folkeliv. Støyende trafikk. Neonlys. Døgnåpen. Langt fra Byron Bay.

Jeg har kjørt åtti mil siden sist, og befinner meg i byen alle Nordmenn tenker på når vi hører ‘Australia’. Jeg kunne ikke la den forbli uoppdaget. Ikke etter omstendighetene ihvertfall.
Jeg ankom onsdag morgen og ruslet rettningsløst rundt i byen med mine rundt tretti kilo på ryggen. I ørska havnet jeg på Broadway Lodge, et lite koselig, halvskittent og svett sted. Til $25 natta. (120 kroner). Mine romkamerater var en tidligere narkoman, en student som hadde bodd der i to år, og en som hadde kranglet med foreldrene og flyttet ut for natta. Sistnevnte var mest normal, etter mine standarder (og da ligger lista ganske lavt), og han kunne foreslå et litt bedre sted oppe i Newtown, sørvest i Sydney. Dit har jeg nå flyttet, og timannsrom er ikke så verst når folka er ålreite.

Å reise alene er i seg selv en utfordring. Jeg vil praktisere engelsk, og går å småprater med meg selv innimellom. Språket begrenser seg da til fraser jeg har plukket opp i Sopranos, og de litt mer intellektuelle samtalene får man bare ved å bringe inn en ny person. Nerde-Eskil har en tendens til å oppsøke tekniske butikker, for å sjekke prisnivå og slikt. Da jeg befant meg i en av disse, overhørte jeg en ung mann som lurte på om de kunne låne ut en lader til hans Siemens SL45 mobiltelefon. På negativt svar vendte jeg meg til han og opplyste om at jeg hadde en slik lader i ryggsekken, og gjerne tok en kopp kaffe mens han lånte den. Han slo til og vips hadde jeg en venn fra Adelaide, på jakt etter jobb som fengselsvakt i Sydney. (Til Gutta: Gleden av å høre SL45 i Australia må vel kunne sammenliknes med en Linuxnerd som møter en likesinnet. Jeg tør påstå at et liknende samhold ikke finnes blandt Nokianerder. Hehe. Så fikk jeg satt igang den diskusjonen.)

Det blir selvsagt mye overfladisk prat oss backpackere imellom. Alle er interessert i hva vi har gjort i løpet av dagen, men mest opptatt er man kanskje av å fortelle hva man selv har gjort. Men det kan jo hende at man plukker med seg tips fra de andre, og det kan være vel verdt å ta med seg. I dag har jeg verdt på Coogee beach tjue minutter utenfor Sydney. Tipset fikk jeg fra en av mine romkamerater, men etter Byron Bay blir enhver strand en nedtur. Ihvertfall denne. To andre strender skal være verdt besøket her i Sydney: Bondi og Manly beach. Får se om det blir tid til disse…

Jeg har vært heldig med timingen, for i morgen, lørdag, blir det festival i byens gater. “Reclaim the Streets” sies å være spesielt hektisk her i Newtown hvor jeg bor. Her er det mange unge mennesker, mange backpackere, og bydelen må vel kunne sammenliknes med Grünerløkka. Under festivalen i morgen stenger de av gatene, og det blir dansing og festing hele natta. Jeg får dra fram skjorta og danseskoene, og i denne varmen kan vel dette bli en fryd for øyet i tillegg til øret. Les: Rio-tilstander.

Min mentale helse er oppadgående. Jeg drikker mye vann fordi hodet mitt kverner veldig mye på veldig mange tanker. De siste dagene har jeg også brukt til å lese koselige, flotte og meningsfulle brev fra dere. Takk, alle sammen. 🙂

mvh Eskil
Abbey on King Street, rom 6, toppkøya, Sydney, 22.03.2002


Posted

in

by

Tags:

Comments

Leave a Reply