Hei,
Nu är jag på väg!
Stockholm er første stopp på min reise. Bussen landet på centralen klokka 06.45, og nå inntar jeg frokost, juice og kaffe latte. Og det er vel det eneste som er backpackersk med meg, her jeg sitter med laptop, DV-kamera, minidisk og mobil. Kjenner urmannen komme fram i meg… 🙂
Reiser videre med flybuss til Arlanda og så venter en ti timer og 40
minutter lang reise mot Bangkok.
Det er spesielt å reise alene, skjønt alene og alene – på bussen var jeg alt
annet enn alene. Allerede før svenskegrensa måtte jeg dele sete med en liten jypling. Greit nok siden jeg både var større og sterkere enn han, men da han i Karlstad ble byttet ut med en Hells Angels-torpedo, lenket jeg meg fast til alt utstyret mitt, krøp sammen i fosterstilling, og sovnet.
Jeg er vant til bevegelse under nattesøvnen, les: vannseng, men busseter er ikke spesielt behagelig. Jeg håper Thai Air har mykere og roligere
omgivelser å by på.
For de som enda ikke er informert. Jeg er altså på vei til Australia, og
forsøker gjennom brev som dette og gi et innblikk i hvordan jeg har det. Det er mange grunner for å reise til Australia, men som noen av dere vet har jeg ihvertfall én spesiell grunn. Jeg er ekstremt spent på hvordan dette skal gå.
Å reise til andre siden av planeten for å besøke en jeg er veldig glad i, er
et eventyr i seg selv. Å ikke vite om hun fortsatt er glad i meg, er en
spenningsroman…
Jeg er imidlertid avslappet. Å våge å elske, er bedre enn aldri å ha elsket.
Vel, venner, dere har mye å gjøre – og jeg skal forsøke fatte meg i korthet,
så jeg ikke kjeder dere.
Nå avslutter jeg mitt glass juice, som forøvrig ble påspandert etter at
betjeningen fikk høre min historie, og rusler ut i Stockholms gater, i +2
grader celcius. Så får jeg jobbe meg oppover gradstokken, etterhvert…
mvh Eskil
Roberts Coffee, Stockholm, kl. 08:41, 12.03.2002
Leave a Reply