Hehe, what happens in Vegas, stays in Vegas…. Men flybilletten hjem er heldigvis betalt. Las Vegas var dyrt, overveldende og svært behagelig. Vi ankom byen med taket nede, passerte Mandalay Bay hotel som Robbie Williams tok inn på i “Me and my monkey”, og brått var vi inne i tema-park etter tema-park. New York i miniatyr, Paris’ eifeltårn, Roms colosseum, Venezias gondoler, og de berømte fontenene foran Belagio hotell. Treasure Island var vår endestasjon midt på Las Vegas Boulevard.
Døgnet snus på hodet i denne byen, og for å kompensere for nattens vin, øl, whiskey og gambling brukte vi dagene på trening, massasje, svømming og romersk bad. Forfengeligheten fikk en oppsving i Vegas og dette er en by det er viktig å se bra ut i. Tor Martins teorier om at 90 % av alle skjønnheter som viste oss oppmerksomhet tok betalt for nettopp å gjøre det, sto i sterk kontrast til Otto og Eskils teorier om at vår uimotståelige sjarm var nøkkelordet. Så fikk likevel sjarmen en knekk da tre par slitte sko ikke var velkommne inn i det aller helligste, hotellets hotshot-klubb, Tangerine.
Alternativet ble drinker i den mer uhøytidelige klubben MargaritaVille, med høy bermudaføring og live-musikk i hjørnet. Og etter at et Black-Jack-bord ranet oss for X antall hundrelapper i løpet av et halvt minutts tid, fant vi sjarmen i de gode gamle enarmede bandittene.
Vi er ikke gamblere, noen av oss, men vi har sansen for kultur. Så vi lot casinoer være lekestue for bråkjekke japanesere i dress, og nøyet oss med stand-up-show med en av amerikas største komikere Jay Leno i Danny Gans Theatre på Mirage. Etter to timers stand-up og én liter margarita innabords kunne kvelden bare toppes av tre timers film i Quentin Tarantinos verden. Grindhouse-filmene fra Rodrigez og Tarantino kunne vi nyte på flatskjerm i vår egen Tower Suite i tiende etasje på hotellet, og morgenen etter, egg og bacon bragt til rommet.
Luksusen i Las Vegas fikk en brå slutt da vi forlot byen til fordel for en dagtur til Grand Canyon, på veg til Los Angeles. Etter en kraftig feilnavigering befant vi oss i Peach Springs, en liten landsby befolket av indianere. GPS-en sendte oss tilbake til redneck-byen Kingman, hvor Holiday Inn ble vår motell-opplevelse på turen. Så vi fant fram til byens eneste pub, og måtte bli godvenner med Jeep Cherokee-fansen som sto utenfor, før vi i det hele tatt fikk godkjent norske bankkort som legitimasjon for å komme inn. (USA spør om legitimasjon uansett hvor gammel man er, selv om undertegnede er overbevist om at det kommer av vårt ungdommelige ytre.)
Etter et par Sambuca-shots med noen dansker, litt male bonding med en fyr uten fortenner, prat med lokale jenter som ville bort fra byen og en fussball-utklassing av et kjærestepar, svingte vi tilbake til hotellet for nachspiel med Nickelodeon-channel på TV’en. Etter Cosby-show hele natta og en halvtom whiskyflaske, var vi endelig klar for Grand Canyon.
Som var stort og dypt.
Skywalk heter attraksjonen på vestsiden av det enorme og mektige landskapet. En glassveranda tar oss 5000 fot over bakken og nærvøse ben vakler over glass som visstnok skal holde flere boengfly i vekt. Etter utsikt over Colorado-elven og nære-kanten-opplevelser, á la prekestolen, bar det inn i trygg bil (!) på veg mot LA. Bare avbrutt av en liten kattevask på bilen. Gotta look good when you do Hollywood…
Days Inn Hotel in Los Angeles,
Otto, Tor Martin og Eskil
Leave a Reply