Dollarkursen ligger på godt under seks, og det er 30 graders varme i New York. Vi er installert i 95 Lexington street på lower east side, Manhattan. Leiligheten er en moderne vestvendt 70 kvadrater, normalt bebodd av Elizabeth Fiore, en fokusert og karrierebevisst dame i sene 30-år, med jobb innen kunstscenen i verdens kunsthovedstad.
“Guys, NO parties here!” var hennes siste ord før vi var overlatt til oss selv med en ukes utforskning av New York foran oss, og allerede 1410 dollar fattigere. Right. No parties.
Vi, som tilbringer våre sommeruker i USA er Tor Martin, animatør i Tilnærmet Lik; Otto, lyddesigner og barndomsvenn av Tor Martin, samt undertegnede, Eskil, produsent i Tilnærmet Lik. Våre reisebrev går ut til venner og familie av oss alle. Derav introduksjonen.
Jeg har vært i New York før, og mange av dere har hørt fra meg, fra ulike steder i verden. Denne gangen er det kjærligheten til det gode liv, og til de gode opplevelsene som driver meg vekk fra Norge. Og jeg har fått beskjed om å ikke komme hjem med kjæreste fra andre siden av jordkloden. Fair enough. 🙂
Manhattan er enormt. Det er ikke en umulig oppgave å rusle på kryss og tvers innen rimelig tid, men det er en utfordring. For inntrykkene er så mange. Folkemengden er så enorm. Og det er så mye vi må få med oss. Tre gutter i New York handler ikke så mye om timer på verdens største handlesenter Macy’s eller vitebegjærlige utflukter til Guggenheim og Museum of National History, som det gjør om våte øyne i Apples nyeste butikk på 5th Avenue og varme kredittkort på Virgin Store, Times Square. Men utrolig nok kan det også handle om hvitvin på poesikafeen Nuyorican, en fredags kveld. Ivrig anbefalt av undertegnede, ble to og en halv time tilbragt i lyrikkens verden sammen med New Yorks svar på grünerløkkas kulturorienterte unge voksne.
“Anyone from Bronx here?” hylte den godt fødde, svarte og munnrappe kvinnen som ledet oss gjennom seansen. Og publikum ropte patriotisk tilbake, helt til de fleste bydeler var representert. Bortsett fra Staten Island. “They missed the ferry.”
Og på scenen entrer alt fra 18-åringer med skolesekken på, via ungpiker med store hjerter, til kraftige gangstere som har mistet sine nære i drive-by-shooting i Harlem. Felles for dem alle er at de har en historie og fortelle. Og de gjør det gjennom poesi. Uten hjerte og smerte, men bare slik det engelske språket i all sin mangfoldighet kan. Vi er imponerte. Og etterhvert nokså fulle på vin.
Dagene går fort i verdens hovedstad. Våre timer på upper deck i sightseeing-bussene har vært overraskende effektive, med formål om å dekke mest mulig av byen på dagtid. Vi gjenopplever kjente scener fra våre favorittserier og filmer, vi vet hvor Jerry Seinfeld bor, hvor Mick Jagger muligens bor og vi har sett portrommet hvor John Lennon ble skutt i 1980.
Solnedgang over Hudson River blir en merkelig estetisk opplevelse med kun gutter som reisefølge, men om ikke annet blir det et Kodak moment for våre nære, når vi kommer hjem. Trolig i større grad enn bildene av en toppløs gitarspillende cowgirl midt på dagen i Times Square. New York har noe for alle.
Og med 616 bilder på tre dager, får dere muligheten til å gjenoppleve turen med oss når vi kommer hjem den 3. august. Før det skal penger spilles bort i Las Vegas, venner besøkes i San Fransisco og klubber bedrikkes i Hollywood. Stay tuned.
95 Lexington Avenue, New York, kl. 11.58.
Tor Martin, Otto og Eskil
Leave a Reply